4.3 Kofta4.3.1 StoffKoftas stoff in

4.3 Kofta
4.3.1 Stoff
Koftas stoff inneholder to typer varpgarn med ulik fargetone og dimensjon. Det lyse garnet er noe tykkere enn det mørke, noe som gjør at trådtallet for varpen på den lyse delen blir noe høyere enn på den mørke delen (10/6,5 mot 10,9/6,7). For kiler og erme varierer varptallet fra 10,2 til 12 på lyse områder, mens 10,8-12,5 på mørke områder. Vefttallet ligger på 6-7,4. Selv om det er noe variasjon i varptallet mellom kilene og ermet og bolen er det ikke noe i veien for at de kan ha blitt skåret ut av samme vevebane, da tallene på de ulike delene faller inn i den variasjonen som finnes i innad i bolens stoff. En må også huske på at kiler og erme må ha blitt skåret ut av den andre jarekanten enn bolen (hvis de tilhører samme vevebane), og der kan andre varpforhold ha rådet. Det at mange av koftedelene (bolen, ermet, kile A, kile C og kile D) har det karakteristiske varpskille styrker en slik teori. Et annet forhold som styrker teorien er det at Schjølberg har påvist den samme kombinasjonen av tynt og tykt veftgarn i bolen og i kile C. Forskjellen er betydelig, da den tynne veften i måler 0,90 mm i gjennomsnitt og den tykke 1,37 mm. De to ulike veftgarnene har blitt brukt i annethvert innslag, noe Schjølberg har observert i delenes jarekanter, for bolens del både ved kile C og oppe på det bevarte sidesømstykket. Bruken av to veftgarn har hun også sett i kile D sin jare. Siden kile D med all sannsynlighet tilhører samme vevebane som kile C (som jeg vil komme tilbake til), betyr det at i hvert fall tre av delene med stor sannsynlighet stammer fra samme vevebane. Kile E viser også brukt av to veftgarn i sin jarekant.

Resultater (norsk) 1:

4.3 kofte4.3.1 skjerKoftas skjer inneholder til typer varpgarn med ulik fargetone og dimensjon. Det lyse garnet er noe tykkere enn det mørke, noe som matbodene på trådtallet for varpen på den lyse delen blir noe høyere enn på den mørke delen (10/6,5 mot 10,9/6,7). For kiler og erme varierer varptallet fra 10,2 til 12 på lyse områder, mens 10,8-12,5 på mørke områder. Vefttallet ligger på 6-7, 4. Selv om det er noe variasjon jeg varptallet mellom kilene og ermet og bolen er det ikke noe jeg veien for på de kan ha blitt skåret ut av samme vevebane, da tallene på de ulike delene faller inn jeg hiet variasjonen som finnes jeg innad jeg bolens skjer. No må også huske på på kiler og erme må ha blitt skåret ut av hiet andre jarekanten enn bolen (hvis de tilhører samme vevebane), og der kan andre varpforhold ha rådet. Det på mange av koftedelene (bolen, ermet, kile A, kile C og kile D) har det karakteristiske varpskille styrker en slik teori. Et annet forhold som styrker teorien er det i Schjølberg har påvist hiet samme kombinasjonen av tynt og tykt veftgarn jeg bolen og jeg kile C. Forskjellen er betydelig, da den tynne veften jeg måler 0,90 mm jeg gjennomsnitt og den tykke 1,37 mm. De til ulike veftgarnene har blitt brukt jeg annethvert innslag, noe Schjølberg har observert jeg delenes jarekanter , til bolens del både ved kile C og oppe på det bevarte fartøy sidesømstykket. Bruken av til veftgarn har hun også sett jeg kile D synd jare. Siden kile D med alle whisky tilhører samme vevebane som kile C (som jeg vil komme tilbake til), betyr det på jeg hvert fall tre av delene med stor whisky stamme fra samme vevebane. Kile E viser også brukt av å veftgarn jeg synd jarekant.

Resultater (norsk) 2:

4.3 Kofta
4.3.1 Stoff
Koftas Stoff Inneholder å Typer varpgarn Med Ulik fargetone og dimensjon. Det lyse garnet er Noe tykkere Enn Det mørke, Noe Som Gjør på trådtallet for varpen på den lyse Delen beveger Noe Høyere enn på den mørke Delen (10 / 6,5 mot 10,9 / 6,7). For kiler og erme varierer varptallet FRA 10,2 til 12 på lyse områder, mens 10,8-12,5 på mørke områder. Vefttallet Ligger på 6-7,4. Selv om Det er Noe variasjon i varptallet Mellom kilene og ermet og Bolen er Fondet Ikke Noe jeg VEIEN for at de Håkan ha blitt Skåret ut av Samme vevebane, da tallene på de Ulike Delene Faller inn i hiet variasjonen Som Finnes i innad i Bolens Stoff . En Må også Huske på at kiler og erme Ma Ha blitt Skåret ut av hiet Andre jarekanten Enn Bolen (HVIS de tilhører Samme vevebane), og der Håkan Andre varpforhold ha Rådet. Det at skabb av koftedelene (Bolen, ermet, kile A, kile C og kile D) Har Det karakteristiske varpskille Styrker no SLIK teori. Et Annet Forhold Som Styrker teorien er Fondet på Schjølberg Har påvist hiet Samme kombinasjonen av tynt og tykt veftgarn jeg Bolen og jeg kile C. Forskjellen er betydelig, da den Tynne veften jeg MALER 0,90 mm ​​i gjennomsnitt og hi tykke 1,37 mm . De til Ulike veftgarnene Har blitt BRUKT jeg annethvert innslag Noé Schjølberg Har observert i delenes jarekanter, for Bolens del Bade Ved kile C og oppe på Fondet bevarte sidesømstykket. Bruken av å veftgarn Har hun også sett i KILE D synd Jare. Page kile D Med all sannsynlighet tilhører Samme vevebane Som kile C (SOM JEG Vil Komme Tilbake til), betyr Fondet på i hvert fall tre av Delene Med Stor sannsynlighet stammer FRA Samme vevebane. Kile E Viser også BRUKT av å veftgarn jeg synd jarekant.

Resultater (norsk) 3:

4.3 Kofta
4.3.1 Stoff
Koftas inneholder stoff til typer varpgarn med ulik fargetone og dimensjon. Det lyse garnett er noe tykkere enn det mørke, noe som gjør på trådtallet for varpen på den lyse delen blir noe høyere enn på den mørke delen (10/6,5 mot 10,9/6,7). For kiler og erme varptallet varierer fra 10,2 til 12 på lyse områder, mens 10,8-12,5 på mørke områder. Vefttallet ligger på 6-7,4.Selv om det er noe variasjon i varptallet mellom kilene og ermet og bolen er det ikke noe i veien for på de kan ha blitt skåret ut av samme vevebane, da tallene på de ulike delene faller inn i den variasjonen som finnes i innad i bolens stoff. En må også huske på på kiler og erme må ha blitt skåret ut av den andre jarekanten enn bolen (valkyriens de tilhører samme vevebane),Og der kan andre varpforhold ha rådet. Fortellerteater på styr av koftedelene (bolen, ermet, en kile, kile C og kile D) har det karakteristiske varpskille styrker en slik teori. Et annet forhold som styrker teorien er det på Schjølberg har påvist den samme kombinasjonen av tynt og tykt veftgarn jeg bolen og jeg kile C. Forskjellen er betydelig, da den tynne veften jeg måler 0,90 mm i gjennomsnitt og den tykke 1,37 mm. De til ulike veftgarnene har blitt brukt i annethvert innslag, noe Schjølberg har jeg observert delenes jarekanter, for bolens del både hentet kile C og oppe på det bevarte sidesømstykket. Bruken av til veftgarn følerkabler løpet også definere jeg kile D synd jare. Siden kile D med all sannsynlighet tilhører samme vevebane som kile C (som villighet vil komme tilbake til),Betyr det på jeg hvert fall tre av delene med eksempelet vises ikonet sannsynlighet stammeproblem hverdagen til fra samme vevebane. Kile E viser med alkymistudiene også brukt av til veftgarn jeg synd jarekant.