Global climate in context as the wo

Global climate in context as the world approaches 1°C above pre-industrial for the first time

November 2015 - Global annual average surface temperature in 2015 is looking set to reach 1°C above the pre-industrial average (as represented by the 1850-1900 reference period) for the first time, according to the HadCRUT4 dataset produced by the Met Office and the Climatic Research Unit at the University of East Anglia (see figure 1).

Global average temperature from HadCRUT4
Figure 1. Observed global mean temperature difference from the 1850-1900 mean (°C) from HadCRUT4 (Morice et al 2012).

This is based on the current January to September 2015 temperature anomaly, and is also expected to hold when the final full-year anomaly is calculated.

The warmth of 2015 represents an important marker because it means we are reaching halfway to 2°C for the first time. In 2010, parties to the United Nations Framework Convention on Climate Change (UNFCCC) agreed warming should be limited to below 2°C to avoid dangerous climate change.

The Earth's global average surface temperature record gives a long-term perspective from which we can determine that temperatures have risen since pre-industrial times, consistent with a warming of the climate system as a whole and as observed in multiple climate indicators2. On top of this long-term warming trend, year-to-year climate variability, caused by phenomena such as El Niño and the Pacific Decadal Oscillation, can act to either reduce or enhance the rate of increase of global temperatures; in some cases these patterns of variation can lead to fluctuations over years or decades.

Over recent years there has been a slowdown in warming at the Earth's surface. The rate of warming during the period from 1970-1998 was around 0.17°C per decade, while during 1998-2012, the rate slowed to around 0.04°C per decade3. This is due to a number of possible factors, including increased aerosols and an increase of heat taken up by the deep ocean and therefore not manifested as a warming at the surface.

This year, with a pronounced El Niño underway that acts to elevate global average surface temperature, it is looking probable that 2015 will be warmer than any other year in the observational record. Whilst year-to-year climate variability means that future years may not be as warm as 2015 and therefore below 1°C, the long-term warming trend is expected to continue.

One third of sea-level rise
Some aspects of the Earth system take longer than surface temperature to respond to greenhouse gas forcing. For example, global mean sea-level adjusts over a longer period and therefore lags behind changes in temperature. Over the period 1901-2010 global mean sea level rose by around 20cm and has been rising by about 3mm a year since the early 1990s4. If we consider emission pathways that aim to limit warming to 2°C, then we have seen only about one-third of the eventual sea level rise that could be realised by 2100.

It is also virtually certain, according to IPCC AR55, that 2100 will not be the peak of sea-level rise and that levels will continue to rise beyond this date given the amounts of greenhouse gases already emitted. This means that current levels could be as little as one-fifth of the eventual sea-level rise associated with a 2°C world. This has implications at regional levels and will lead to more frequent flooding from storm surges6, other impacts such as coastal erosion, and displacement of populations from low-lying regions.

Two thirds of emissions used
While temperatures are on track to reach the halfway mark, and there is still some way to go in sea-level rise, emissions are already two-thirds of the way through the established budget if warming is to be limited to less than 2°C with a probability of greater than 66%.

There is a close association between global surface temperature increases and the total carbon emitted into the atmosphere. It is well established that the climate system response lags behind the point at which greenhouse gases are emitted to when the temperature has fully responded. The long lifetime of carbon dioxide (CO2) within the atmosphere means that we are already committed to further climate change from what has been emitted so far. According to IPCC AR57, the total size of the global carbon budget associated with limiting warming to less than 2°C above pre-industrial levels is up to 2900 gigatonnes of carbon dioxide (GtCO2)8. The cumulative amount of CO2 emitted so far since the industrial revolution is about 2000 GtCO29, and the emissions to date have increased the concentration in the atmosphere from around 275 ppm to about 400 ppm today. Based on this, our best current estimate is that around two thirds of the total carbon budget has already been used.

In addition to CO2, other greenhouse gases are also important. Emissions of methane and nitrous oxide have led to concentrations of these gases in the atmosphere exceeding the range of concentrations recorded in ice cores during the past 800,000 years. If warming is to be kept below the UNFCCC recommendation of 2°C above pre-industrial levels, the emissions of these gases will also need to be restricted.

There are also a number of additional Earth system feedbacks that could affect the future budget, including nitrogen cycle constraints on the carbon cycle, and emissions of greenhouse gases from permafrost and methane hydrates. These are expected to place further limitations on the total global carbon budget.

Benefits of mitigation
Although mitigation can avoid a sizeable fraction of the potential impacts of 21st century climate change, the degree of benefit varies with location and sector, and not all impacts can be avoided. Alongside mitigation, there will still be a need for adaptation but this is likely to be more manageable for a 2°C world than for greater levels of global warming.

Using model simulations we can assess what future climates might look like by assessing those with temperature rises of 2°C or 4°C by 2100. Climate models simulating a high emissions scenario (RCP8.5) show a global average temperature rise of around 4 °C or more by 2100. Model simulations based on scenarios with sustained and significant emission reductions through to the end of the century (RCP2.6) show global temperature rise limited to around 2°C or less.

The UK is likely to see a move, on average, towards more warm, wet winters and hot, dry summers in a warming world, according to climate projections from UKCP09. Recent updates from Sexton & Harris10 have highlighted that within these mean changes cold, dry winters and wet summers like 2012 are still possible but with declining likelihood.

Research into the likelihood of extreme seasons under the two scenarios indicate that by the 2040s a summer as hot as the 2003 European heatwave will be very common under both, and scenarios with the highest emissions suggest the 2003 summer will be considered an extremely cold event by the end of the century. The risk of such record breaking heatwaves is increasing rapidly and has increased ten-fold in little over a decade, even through a period of little warming in global mean temperatures11.

IPCC AR512 shows how mitigation can make a difference to sea-level rise, estimating that by 2100 a rise of 0.43-0.76m under a low emissions scenario (consistent with a 2°C rise in temperature) is reasonable, whereas under a high emissions scenario (consistent with a 4°C rise) the range increases to 0.67-1.13m13. Unlike for temperature change, it is not just the cumulative carbon emissions that count for sea-level rise by 2100; the pathway is also important as earlier warming leads to increased amounts of heat entering the ocean. Therefore, in order to mitigate sea-level rise as much as possible, emissions need to be reduced as soon as possible because earlier emission of the same total carbon has a larger effect on sea level by 2100 than later emission.

Plausible pathways to stay under 2°C
Research that takes account of both climate and socio-economic changes suggests that with a large-scale transition to a low carbon economy it is possible to limit warming to 2°C above pre-industrial levels. Simulations with integrated assessment models of the climate and energy system show robustly that the longer it takes to reduce emissions, the more expensive and difficult it becomes to stay within the 2°C limit. Early action would also reduce the reliance on unproven rates of technology deployment and even the use of new Carbon Dioxide Removal (CDR) technologies such as BECCS (Bioenergy with Carbon Capture and Storage), which is required in many of the low-emissions scenarios assessed by the IPCC AR5 WGIII.

Conclusion
The warmth of 2015 represents an important marker where global annual average surface temperature is set to reach approximately 1°C above pre-industrial levels for the first time. However, although temperatures are now about halfway to 2°C, sea-level rise is only at about one-third of the total that could be seen by 2100 as a result of a changing climate, and emissions are well over halfway through the budget that is likely to limit eventual warming to below 2°C. Even if strong mitigation were put in place immediately, the climate system is still committed to some further warming as it stabilises and reaches equilibrium. Further changes in the climate can be expected over coming decades in line with this warming trend. Alongside this adjustment, natural year-to-year variability of the climate system will also continue to affect weather patterns in the shorter term.

The Met Office Hadley Centre for Climate Science and Services works with the UK Government and partners across the world to monitor changes in the climate, to predict the likely scenarios of future climate change, and to further understanding of the impacts of these changes on both global and regional scales. It provides world-leading climate service tools and information that can

Resultater (norsk) 1:

Globale klimaet i kontekst som verden tilnærminger 1° C over før industrielt for første gangNovember 2015 - globale årlige gjennomsnittlige overflate temperatur i 2015 ser satt til å nå 1° C over førindustrielle gjennomsnittet (som representeres av 1850-1900 referansen periode) for første gang, ifølge HadCRUT4 datasettet produsert av den Met Office og klimatiske Research Unit ved University of East Anglia (se figur 1).Global gjennomsnittstemperatur fra HadCRUT4Figur 1. Observert globale middeltemperaturen forskjellen fra 1850-1900 middelverdien (° C) fra HadCRUT4 (Morice et al 2012).Dette er basert på gjeldende januar til September 2015 temperatur anomali, og er også ventet å holde når det endelige full-års avviket beregnes.Varmen i 2015 representerer en viktig indikator fordi det betyr at vi er nå halvveis til 2° C for første gang. I 2010 enige parter FNs rammekonvensjon om klimaendringer (UNFCCC) oppvarming bør begrenses til under 2° C for å unngå farlige klimaendringer.Jordens global gjennomsnittlig overflatetemperatur posten gir et langsiktig perspektiv som vi kan fastslå at temperaturen har steget siden førindustriell tid, samsvarer med en oppvarmingen av klimasystemet som helhet og som observert i flere klima indicators2. På denne langsiktig oppvarming trenden, kan år til år klima variasjon, forårsaket av fenomener som El Niño og Pacific Decadal Oscillation, handle for å redusere eller øke veksten av globale temperaturen; i noen tilfeller kan disse mønstrene variasjon føre til svingninger over år eller tiår.De siste årene har det vært en nedgang i oppvarming på jordens overflate. Frekvensen av oppvarming i perioden fra 1970-1998 var rundt 0,17 ° C per tiår, mens i 1998-2012, hastigheten redusert til rundt 0.04° C per decade3. Dette skyldes en rekke mulige faktorer, inkludert økt aerosoler og en økning på varme tatt opp av dyphavet og derfor ikke manifestert som en oppvarming på overflaten.I år, med en uttalt El Niño i gang som virker for å heve global gjennomsnittlig overflatetemperatur, det ser sannsynlig at 2015 blir varmere enn noen andre år i observasjonsstudier posten. Mens år til år klima variasjon betyr at fremtidige år kan ikke være like varm som 2015 og derfor under 1° C, langsiktig oppvarming trenden er forventet å fortsette.En tredjedel av havet stigerNoen aspekter av jordens system ta lengre tid enn overflatetemperatur svare på drivhus gass presser. For eksempel global bety havet justerer over lengre tid og derfor henger etter endringer i temperatur. Over den perioden 1901-2010 globale havet steg med rundt 20cm og har økt med ca 3mm i året siden den tidlige 1990s4. Hvis vi betrakter utslipp veier som mål å begrense oppvarmingen til 2° C, har så vi sett bare ca en tredjedel av den endelige havstigning som kan realiseres innen 2100.Det er også nesten sikkert, ifølge IPCC AR55, at 2100 ikke vil være toppen av havnivåstigning og at nivåene vil fortsette å stige utover denne datoen gitt mengder klimagasser allerede avgitt. Dette betyr at dagens nivå kan være som en femtedel av den endelige havet stiger forbundet med en 2° C verden. Dette har implikasjoner på regionalt nivå vil føre til hyppigere flom fra storm surges6, andre konsekvenser som kysterosjon og forskyvning av befolkninger fra lavtliggende områder.To tredjedeler av utslipp brukesNår temperaturen er i orden for å komme halvveis merket, og det er fortsatt noen måte å gå i havet stiger, er utslipp allerede to tredjedeler av veien gjennom etablerte budsjettet hvis oppvarming skal begrenses til mindre enn 2° C med en sannsynlighet på mer enn 66%.Det er en nær sammenheng mellom global overflatetemperatur øker og totale karbon slippes ut i atmosfæren. Det er godt etablert at klimaet systemet svaret henger bak på hvilke drivhus gasser er slippes ut til når temperaturen har helt svart. Lang levetid av karbondioksid (CO2) i atmosfæren betyr at vi allerede er forpliktet til ytterligere klima endre fra hva har blitt sluppet ut så langt. Ifølge IPCC AR57, er den totale størrelsen på det globale co budsjettet tilknyttet begrense oppvarmingen til mindre enn 2 ° C over før-industrielt nivå til 2900 gigatonn CO2 (GtCO2) 8. Samlet mengde CO2 slippes ut så langt siden den industrielle revolusjonen er ca 2000 GtCO29, og utslipp til dato har økt konsentrasjonen i atmosfæren fra rundt 275 ppm ca 400 sider i minuttet i dag. Basert på dette, er våre beste nåværende anslag at rundt to tredjedeler av det totale co budsjettet er allerede brukt.I tillegg til CO2 er andre klimagasser også viktig. Utslipp av metan og lystgass har ført til konsentrasjoner av disse gassene i atmosfæren overstiger rekke konsentrasjoner registrert i iskjerner de siste 800,000 årene. Hvis oppvarming skal holdes under UNFCCC anbefaling 2° c over før-industrielt nivå, må også disse klimagassutslippene å være begrenset.Det finnes også en rekke ekstra jord systemet tilbakemeldinger som kan påvirke fremtidige budsjettet, inkludert nitrogen syklus begrensninger på karbonkretsløpet og utslipp av klimagasser fra permafrost og metan hydrater. Dette forventes å legge ytterligere begrensninger på det totale globale co budsjettet.Fordelene med klimatiltakForminskingsmodulen kan unngå en betydelig andel av de potensielle konsekvensene av klimaendringene for 21st century, graden av fordel varierer med beliggenhet og sektor og ikke alle virkninger kan unngås. Sammen med klimatiltak, vil det fortsatt være behov for tilpasning, men dette er trolig være mer overkommelig for en 2° C verden enn for høyere nivåer av global oppvarming.Bruke modellsimuleringer kan vi vurdere hva fremtidige klima kan se ut ved å vurdere de med temperaturen stiger over 2° C eller 4° C innen 2100. Klimamodeller simulere høye utslipp scenario (RCP8.5) viser en global gjennomsnittlig temperaturøkning på rundt 4 ° C eller mer innen 2100. Modell simuleringer basert på scenarier med vedvarende og betydelige utslippsreduksjoner gjennom til slutten av århundret (RCP2.6) Vis globale temperaturen stiger begrenset til rundt 2° C eller mindre.Storbritannia er sannsynlig å se et trekk, i gjennomsnitt, mot mer varme, våte vintre og varme, tørre somre i en oppvarming verden, ifølge klima anslag fra UKCP09. Siste oppdateringer fra Sexton & Harris10 har fremhevet at innenfor disse mener endrer kalde, tørre vintre og våte somre som 2012 er fortsatt mulig, men med fallende sannsynlighet.Forskning på sannsynligheten for ekstreme sesonger under to scenarier viser at 2040s en sommer så varmt som det 2003 europeiske hetebølge vil være svært vanlig under begge, og scenarier med høyest utslipp foreslå sommeren 2003 vil bli vurdert en ekstremt kaldt hendelse ved slutten av århundret. Risikoen for slike rekord hetebølger øker raskt, og har økt ti ganger i litt over et tiår, selv gjennom en periode med lite oppvarming i globale betyr temperatures11.IPCC AR512 viser hvordan klimatiltak kan gjøre en forskjell til havet stiger, anslå som innen 2100 en økning av 0.43-0.76 m under lave utslipp scenario (konsekvent med 2 ° C økning i temperaturen) er rimelige, mens under høye utslipp scenario (konsekvent med 4 ° C økning) området øker til 0,67-1.13m13. I motsetning til for temperatur endring er det ikke bare de kumulative karbonutslippene som teller for havet stiger innen 2100; veien er også viktig som tidligere oppvarming fører til økte mengder varme inn havet. Derfor, for å redusere havet stiger som mulig, utslipp må reduseres så snart som mulig fordi tidligere utslipp av det samme totale co har en større effekt på havet innen 2100 enn senere utslipp.Sannsynlig veier å bo under 2° CForskning som tar hensyn til både klima og sosioøkonomiske endringer antyder at med en omfattende overgang til en lav-karbon økonomi er det mulig å begrense oppvarmingen til 2° C over før-industrielt nivå. Simuleringer med integrert vurdering modeller av klima og energi viser robust at jo lenger det tar for å redusere utslippene, jo mer dyrt og vanskelig blir det for å bo innen 2° C. Tidlige tiltak vil også redusere avhengigheten av uprøvd priser for distribusjon av teknologi og med bruk av nye karbondioksid fjerning (CDR) teknologier som BECCS (bioenergi med karbonfangst og lagring), som kreves i mange av lav-utslipp scenarier vurdert av IPCC AR5 WGIII.KonklusjonVarmen i 2015 representerer en viktig indikator der global årlige gjennomsnittlige overflatetemperatur er satt til ca 1° C over før-industrielt nivå for første gang. Men selv om temperaturen er nå om halvveis til 2° C, havet stiger er bare om lag en tredel av totalen kan ses innen 2100 som følge av skiftende klima, og utslipp er godt over halvveis gjennom budsjettet som er begrense eventuell oppvarmingen til under 2 ° C. Selv om sterk klimatiltak ble satt på plass umiddelbart, er klimasystemet fortsatt forpliktet til noen ytterligere oppvarming som stabiliserer og når likevekt. Ytterligere endringer i klima kan forventes kommende tiårene i tråd med denne oppvarmingen trenden. Sammen med dette innstilling, vil naturlig år til år variasjon i klimasystemet også fortsette å påvirke været mønstre på kortere sikt.Møtte Office Hadley senter for klimaforskning og tjenester fungerer med den britiske regjeringen og partnere over hele verden å overvåke endringer i klima, å forutsi de sannsynlige scenariene av fremtidige klimaendringer og fremme forståelse av virkningene av disse endringene på både globale og regionale skalaer. Det gir verdensledende klima verktøy og informasjon som kan

Resultater (norsk) 2:

Globale klima i sammenheng som verden nærmer seg en ° C over førindustrielt for første gang november 2015 - Utland årlig gjennomsnittlig overflatetemperatur i 2015 ser sett å nå en ° C over førindustrielt gjennomsnitt (representert ved 1850 1900 referanseperiode) for første gang, i henhold til HadCRUT4 datasettet produsert av Met Office og Climatic Research Unit ved University of East Anglia (se figur 1). En gjennomsnittlig global temperatur fra HadCRUT4 Figur 1. Observert global middeltemperatur forskjell fra den 1850-1900 gjennomsnittet (° C) fra HadCRUT4 (Morice et al 2012). Dette er basert på gjeldende januar til september 2015 temperatur anomali, og forventes også å holde når den endelige helårs anomali beregnes. Varmen fra 2 015 representerer en viktig markør fordi det betyr at vi er nå halvveis til 2 ° C for første gang. I 2010 Partene i klimakonvensjonen (UNFCCC) enige oppvarmingen skal begrenses til under 2 ° C for å unngå farlige klimaendringer. Jordens globale gjennomsnittstemperaturen ved registrering gir et langsiktig perspektiv som vi kan fastslå at temperaturene har steget siden førindustriell tid, i samsvar med en oppvarming av klimasystemet som helhet og som er observert i flere klima indicators2. På toppen av denne langsiktige oppvarmingen trend, år-til-år klimavariabilitet, forårsaket av fenomener som El Niño og Stillehavet dekadiske Oscillation, kan handle for å enten redusere eller øke veksten av globale temperaturer; I noen tilfeller er disse mønstre av variasjon kan føre til svingninger over år eller tiår. De siste årene har det vært en nedgang i oppvarming på jordas overflate. Frekvensen av oppvarmingen i perioden fra 1970-1998 var rundt 0,17 ° C per tiår, mens i løpet av 1998 til 2012, er satsen redusert til rundt 0,04 ° C per decade3. Dette skyldes en rekke mulige faktorer, blant annet økte aerosoler og en økning på varmen tatt opp av den dype havet og derfor ikke manifestert som en oppvarming på overflaten. Dette året, med en markert El Niño i gang som fungerer for å heve globale gjennomsnittet overflatetemperatur, er det på jakt sannsynlig at 2 015 vil bli varmere enn noe annet år i observasjons posten. Mens år-til-år klimavariasjoner betyr at fremtidige år er kanskje ikke så varmt som 2015 og derfor under 1 ° C, er den langsiktige oppvarmingen trenden forventes å fortsette. En tredjedel av havnivået stige Noen aspekter av jordens kretsløp ta lengre tid enn overflatetemperaturen til å reagere på klimagassen tvang. For eksempel, justerer globale middeltemperaturen havnivå over en lengre periode, og derfor henger etter endringer i temperaturen. I løpet av perioden 1901-2010 global gjennomsnittlig havnivå steg med rundt 20cm, og har vært økende med ca 3mm i året siden tidlig 1990s4. Hvis vi tenker på utslipps trasé som tar sikte på å begrense oppvarmingen til 2 ° C, da vi har sett bare om lag en tredjedel av eventuell havnivåstigning som kan bli realisert innen 2100. Det er også så godt som sikkert, ifølge IPCC AR55, som 2100 vil ikke være toppen av havnivåstigning og at nivåene vil fortsette å stige utover denne datoen gitt mengder klimagasser allerede slippes. Dette betyr at dagens nivå kan være så lite som en femtedel av eventuell havnivåstigning i forbindelse med en 2 ° C verden. Dette har implikasjoner på regionalt nivå, og vil føre til hyppigere flom fra storm surges6, andre virkninger som kysterosjon, og forskyvning av populasjoner fra lavtliggende områder. To tredeler av utslippene brukes Mens temperaturene er på vei til å nå halvveis, og det er fortsatt en vei å gå i havnivåstigning, utslippene er allerede to tredeler av veien gjennom det etablerte budsjettet hvis oppvarmingen skal begrenses til mindre enn 2 ° C med en sannsynlighet på mer enn 66%. Det er en nær sammenheng mellom globale overflatetemperaturen øker, og det totale karbon slippes ut i atmosfæren. Det er vel etablert at klimasystemresponsen ligger etter det punkt hvor klimagasser slippes ut når temperaturen er fullstendig reagert. Den lange levetiden av karbondioksid (CO2) i atmosfæren betyr at vi allerede er forpliktet til å fremme klimaendringer fra det som har blitt sluppet ut så langt. Ifølge IPCC AR57, den totale størrelsen på det globale karbonbudsjett knyttet til å begrense oppvarmingen til mindre enn 2 ° C over førindustrielt nivå er opp til 2900 gigatonn karbondioksid (Gt CO2) 8. Den kumulative mengden CO2 som slippes ut så langt siden den industrielle revolusjon er ca 2000 GtCO29, og utslippene hittil har økt konsentrasjonen i atmosfæren fra rundt 275 ppm til 400 ppm i dag. Basert på dette, er vår beste nåværende anslag at rundt to tredjedeler av det totale karbonbudsjett er allerede brukt. I tillegg til CO2, andre drivhusgasser er også viktig. Utslipp av metan og lystgass har ført til at konsentrasjonene av disse gassene i atmosfæren overstiger konsentrasjonsområde er tatt opp i is-kjerner i løpet av de siste årene 800.000. Hvis oppvarmingen skal holdes under UNFCCC anbefaling av 2 ° C over førindustrielt nivå, utslippene av disse gassene må også være begrenset. Det finnes også en rekke ekstra Earth system tilbakemeldinger som kan påvirke fremtiden budsjett, herunder nitrogen syklus begrensninger på karbonkretsløpet, og utslippene av klimagasser fra permafrost og metanhydrater. Disse er ventet å plassere ytterligere begrensninger på den totale globale karbonbudsjettet. Fordelene ved klimatiltak Selv om klimatiltak kan unngå en betydelig andel av de potensielle konsekvensene av 21. århundre klimaendringer, graden av fordelen varierer med beliggenhet og sektor, og ikke alle virkninger kan være unngås. Ved siden av klimatiltak, vil det fortsatt være behov for tilpasning, men dette vil trolig være mer håndterlig for en 2 ° C verden enn for større grad av global oppvarming. Ved hjelp av modellberegninger vi kan vurdere hva fremtiden klima kan se ut ved å vurdere de med temperatur stiger med 2 ° C eller 4 ° C innen 2100. Klimamodeller simulerer en høy utslippsscenario (RCP8.5) viser en global gjennomsnittlig temperaturøkning på rundt 4 ° C eller mer av 2100. Modellsimuleringer basert på scenarier med vedvarende og betydelige utslipps reduksjoner gjennom til slutten av århundret (RCP2.6) viser global temperaturøkning begrenses til rundt 2 ° C eller lavere. Storbritannia er sannsynlig å se en bevegelse, i gjennomsnitt, mot mer varme, våte vintre og varme, tørre somre i en varmere verden, ifølge klimaprojeksjoner fra UKCP09. Siste oppdateringer fra Sexton & Harris10 har fremhevet at det innenfor disse betyr endringer kalde, tørre vintre og våte somre som 2 012 er fortsatt mulig, men med avtagende sannsynlighet. Forskning på sannsynligheten for ekstreme årstider under to scenarier viser at av 2040s en sommer som varme som 2003 europeiske pressekonferansen vil være svært vanlig under både og scenarier med høyest utslipp foreslår 2003 sommeren vil bli ansett som et ekstremt kaldt hendelse ved slutten av århundret. Risikoen for slike rekordhetebølger øker raskt og har økt ti ganger i litt over et tiår, selv gjennom en periode med litt oppvarming i globale gjennomsnitts temperatures11. IPCC AR512 viser hvordan klimatiltak kan gjøre en forskjell for havnivåstigning, estimering at innen 2100 en økning på 0.43-0.76m under en lav utslippsscenario (konsistent med en 2 ° C temperaturstigning) er rimelig, mens under en høy utslippsscenariet (konsistent med en 4 ° C økning) øker rekkevidden til 0.67- 1.13m13. I motsetning til for temperaturendringer, er det ikke bare de akkumulerte utslippene som teller for havnivåstigning innen 2100; veien er også viktig som tidligere oppvarmingen fører til økte mengder varme inn i havet. Derfor, for å redusere havnivåstigning så mye som mulig, utslipp må reduseres så snart som mulig fordi tidligere utslipp av samme totale karbon har en større effekt på havnivået ved 2100 enn senere emisjon. Plausible trasé å bo under 2 ° C Forskning som tar hensyn til både klima og sosio-økonomiske endringer tilsier at med en storstilt overgang til en lavkarbonøkonomi er det mulig å begrense oppvarmingen til 2 ° C over førindustrielt nivå. Simuleringer med integrerte vurderings modeller av klima- og energisystemet viser robust at jo lenger tid det tar å redusere utslippene, jo dyrere og vanskeligere blir det å holde seg innenfor 2 ° C grensen. Tidlige tiltak vil også redusere avhengigheten av udokumenterte priser av distribusjonsteknologi og selv bruk av ny fjerning av karbondioksid (CDR) teknologier som BECCS (Bioenergy med Carbon Capture and Storage), som er nødvendig i mange av lav-utslippsscenarier vurderes av IPCC AR5 WGIII. Konklusjon Varmen av 2015 representerer en viktig markør hvor global årlig gjennomsnittlig overflatetemperatur er satt til nå ca 1 ° C over førindustrielt nivå for første gang. Men selv om temperaturene er nå omtrent halvveis til 2 ° C, er havnivåstigning bare på om lag en tredjedel av det totale som kunne sees innen 2100 som et resultat av et klima i endring, og utslippene er godt over halvveis i budsjettet som sannsynligvis vil begrense eventuell oppvarming til under 2 ° C. Selv om sterk innstrammingen ble satt på plass med en gang, er klimasystemet fortsatt forpliktet til ytterligere oppvarming som den stabiliserer seg og når likevekt. Ytterligere endringer i klimaet kan forventes i løpet av kommende tiår i tråd med denne oppvarmingen trend. Ved siden av denne justeringen, vil naturlig år-til-år variasjoner i klimasystemet også fortsette å påvirke værmønstre på kortere sikt. The Met Office Hadley Centre for Climate Science and Services arbeider med den britiske regjeringen og partnere over hele verden for å overvåke endringer i klimaet, å forutsi sannsynlige scenarier for fremtidige klimaendringer, og å fremme forståelse av konsekvensene av disse endringene på både globale og regionale vekter. Det gir verdensledende klimaserviceverktøy og informasjon som kan

Resultater (norsk) 3:

Globale klima i sammenheng som verden nærmer seg 1°C over før-industriell for første gang

November 2015 - Global årlig gjennomsnittlig overflatetemperatur i 2015 er ute satt til nå 1°C over før-industriell gjennomsnittlig (som representeres av 1850-1900 referanse periode) for første gang.I henhold til HadCRUT4 datasett produsert av Met Office og klimatiske Research Unit ved University of East Anglia (se figur 1).

Global gjennomsnittlig temperatur fra HadCRUT4
Figur 1. Observert global gjennomsnittlig temperatur forskjellen fra 1850-1900 gjennomsnittlig (°C) fra HadCRUT4 (Morice et al 2012).

Dette er basert på den gjeldende januar til September 2015 temperatur anomaly,Og er også forventet å holde når den endelige full-år anomaly beregnes.

varmen i 2015 representerer en viktig markør, fordi det betyr at vi er nå halvveis ned til 2 °C for første gang. I 2010, og partene til Fn Klimakonvensjon overgangsøkonomi") avtalt oppvarming bør være begrenset til under 2 °C for å unngå farlige klimaendringer.

Jorden er global gjennomsnittlig overflatetemperatur posten gir et langsiktig perspektiv fra som vi kan bestemme at temperaturene har steget siden før-industriell tid, konsekvent med en oppvarming av klimaet systemet som helhet og som observert i flere klima indikatorer2. På toppen av dette langsiktige oppvarming trend, år-til-år klima variabilitet,