In terms of text, this poem is rema

In terms of text, this poem is remarkably simple: in sixteen lines, there is not a single three-syllable word and only sixteen two-syllable words. In terms of rhythmic scheme and form, however, the poem is surprisingly complex. The poem is made up of four stanzas, each with four stressed syllables in iambic meter. Within an individual stanza, the first, second, and fourth lines rhyme (for example, “know,” “though,” and “snow” of the first stanza), while the third line rhymes with the first, second, and fourth lines of the following stanza (for example, “here” of the first stanza rhymes with “queer,” “near,” and “year” of the second stanza).
One of Frost’s most famous works, this poem is often touted as an example of his life work. As such, the poem is often analyzed to the minutest detail, far beyond what Frost himself intended for the short and simple piece. In reference to analyses of the work, Frost once said that he was annoyed by those “pressing it for more than it should be pressed for. It means enough without its being pressed…I don’t say that somebody shouldn’t press it, but I don’t want to be there.”
The poem was inspired by a particularly difficult winter in New Hampshire when Frost was returning home after an unsuccessful trip at the market. Realizing that he did not have enough to buy Christmas presents for his children, Frost was overwhelmed with depression and stopped his horse at a bend in the road in order to cry. After a few minutes, the horse shook the bells on its harness, and Frost was cheered enough to continue home.
The narrator in the poem does not seem to suffer from the same financial and emotional burdens as Frost did, but there is still an overwhelming sense of the narrator’s unavoidable responsibilities. He would prefer to watch the snow falling in the woods, even with his horse’s impatience, but he has “promises to keep,” obligations that he cannot ignore even if he wants to. It is unclear what these specific obligations are, but Frost does suggest that the narrator is particularly attracted to the woods because there is “not a farmhouse near.” He is able to enjoy complete isolation.
Frost’s decision to repeat the final line could be read in several ways. On one hand, it reiterates the idea that the narrator has responsibilities that he is reluctant to fulfill. The repetition serves as a reminder, even a mantra, to the narrator, as if he would ultimately decide to stay in the woods unless he forces himself to remember his responsibilities. On the other hand, the repeated line could be a signal that the narrator is slowly falling asleep. Within this interpretation, the poem could end with the narrator’s death, perhaps as a result of hypothermia from staying in the frozen woods for too long.
The narrator’s “promises to keep” can also be seen as a reference to traditional American duties for a farmer in New England. In a time and a place where hard work is valued above all things, the act of watching snow fall in the woods may be viewed as a particularly trivial indulgence. Even the narrator is aware that his behavior is not appropriate: he projects his insecurities onto his horse by admitting that even a work animal would “think it queer.”

Resultater (norsk) 1:

I form av tekst, dette diktet er utrolig enkel: i seksten linjer, det er ikke et enkelt tre-stavelse ord og bare seksten to-stavelse ord.. Rytmisk ordningen og form, men er diktet overraskende komplisert. Diktet består av fire vers, hver med fire Trykk på stavelser i jambisk meter. I en individuell strofe, den første, andre og fjerde linjer rim (for eksempel "vet," "skjønt," og "snø" av det første verset), mens de tredje linjen rhymes med første, andre og fjerde linjer med følgende verset (for eksempel "her" av første strofe rim med "skeiv", "nær" og "år" av andre vers).En av Frost mest berømte fungerer, dette diktet er ofte touted som et eksempel på hans livsverk. Diktet analyseres slik ofte til minste detalj, langt utover hva Frost selv ment for korte og enkle stykket. Referanse til analyser av arbeidet, Frost sa en gang at han var irritert av de "trykke det for mer enn det skal trykkes. Det betyr nok uten den trykkes... Jeg si ikke at noen ikke trykker det, men jeg ønsker ikke å være der.Diktet ble inspirert av en vanskelige vinter i New Hampshire når Frost returnerte hjem etter en mislykket tur på markedet. Innser at han ikke hadde nok å kjøpe julegaver til sine barn, Frost ble overveldet av depresjon og stoppet hesten på en sving i veien for å gråte. Etter noen minutter, hest ristet klokkene på sin sele og Frost ble hyllet nok å fortsette hjem.Fortelleren i diktet synes ikke å lide av de samme økonomiske og emosjonelle byrdene som Frost gjorde, men det er fortsatt en overveldende følelse av fortellerens uunngåelig ansvar. Han ønsker å se snøen falle i skogen, selv med hestens utålmodighet, men han har "lover å holde," forpliktelser som han ikke kan ignorere selv om han ønsker å. Det er uklart hva disse spesifikke forpliktelser er, men Frost foreslår at fortelleren er spesielt tiltrukket skogen fordi det ikke er "ikke en gård i nærheten." Han er i stand til å nyte fullstendig isolasjon.Frost beslutning om å gjenta den siste linjen kan leses på flere måter. På den ene siden gjentar det ideen om at fortelleren har ansvar som han er motvillig til å oppfylle. Gjentagelse fungerer som en påminnelse, selv et mantra, til forteller, som om han til slutt bestemmer å bo i skogen med mindre han tvinger seg å huske hans ansvar. På den annen side, kan gjentatte linjen være et signal som fortelleren er langsomt fallende sover. I denne tolkningen, kan diktet ende med fortellerens død, kanskje som et resultat av nedkjøling fra bor i frosne skogen for lenge.Fortellerens "lover å holde" kan også sees som en referanse til tradisjonelle amerikanske plikter på en gård i New England. I en tid og et sted hvor hardt arbeid er verdsatt over alle ting, kan handlingen om å se snøen faller i skogen sees som en spesielt trivielle overbærenhet. Selv fortelleren er klar over at hans oppførsel ikke er riktig: han prosjektene hans usikkerhet på hesten ved å bekjenne at selv en arbeide dyr ville "tror det skeiv."

Resultater (norsk) 2:

I form av tekst, er dette diktet utrolig enkelt: i seksten linjer, er det ikke en eneste tre-stavelse ord og bare 1602-stavelse ord. I forhold til rytmisk ordningen og form, men er diktet raskende kompleks. Diktet består av fire strofer, hver med fire understreket stavelser i jambisk meter. Innenfor en individuell strofe, de første, andre og fjerde linje rime (for eksempel "vet", "men" og "snø" av første strofe), mens den tredje linje rimer med de første, andre og fjerde linjer av følgende strofe (for eksempel "her" av første strofe rhymes med "queer", "nær" og "år" av andre strofe).
En av Frost mest kjente verk, dette diktet er ofte spioneringen som et eksempel av hans livsverk. Som sådan er diktet ofte analysert til minste detalj, langt utover hva Frost selv beregnet for korte og enkle stykke. I referanse til analyser av arbeidet, Frost sa en gang at han var irritert av disse "trykke det for mer enn det skal trykkes på. Det betyr nok uten at det blir presset ... Jeg sier ikke at noen ikke skal trykke det, men jeg ønsker ikke å være der. "
Diktet ble inspirert av en spesielt vanskelig vinter i New Hampshire når Frost ble retur hjem etter en mislykket tur på markedet. Innser at han ikke har nok til å kjøpe julegaver til sine barn, var Frost overveldet med depresjon og stoppet hesten sin i en sving i veien for å gråte. Etter noen minutter, hesten ristet klokkene på sin sele, og Frost ble hyllet nok til å fortsette hjemme.
ikke Fortelleren i diktet ikke ut til å lide av de samme økonomiske og følelsesmessige byrder som Frost gjorde, men det er fortsatt en overveldende følelse av fortelleren uunngåelige ansvar. Han foretrekker å se snøen faller i skogen, selv med hesten sin utålmodighet, men han har "lover å holde", forpliktelser som han ikke kan ignorere, selv om han vil. Det er uklart hva disse spesifikke forpliktelser, men Frost antyder at fortelleren er spesielt tiltrukket av skogen fordi det er "ikke en gård i nærheten." Han er i stand til å nyte fullstendig isolasjon.
Frost beslutning om å gjenta den siste linjen kunne leses på flere måter. På den ene siden, gjentar det ideen om at fortelleren har ansvar for at han er motvillig til å oppfylle. Repetisjon fungerer som en påminnelse, selv et mantra, til fortelleren, som om han ville til slutt velger å bo i skogen uten at han tvinger seg selv til å huske hans ansvar. På den annen side kan den gjentatte linjen være et signal om at fortelleren er sakte sovner. Innenfor denne tolkningen, kunne diktet ender med fortelleren død, kanskje som et resultat av hypotermi fra å bo i de frosne skogen for lenge.
Fortelleren er "lover å holde" kan også sees på som en referanse til tradisjonelle amerikanske oppgaver for en bonde i New England. I en tid og et sted hvor hardt arbeid er verdsatt over alle ting, kan det handler om å se snø faller i skogen sees på som en spesielt trivielt overbærenhet. Selv fortelleren er klar over at hans oppførsel ikke er hensiktsmessig: han projiserer sine usikkerhet på hesten sin ved å innrømme at selv et arbeid dyr ville "tror det skeive."

Resultater (norsk) 3:

I form av tekst, dette diktet er bemerkelsesverdig enkelt: i seksten linjer, det er ikke en enkel tre-stavelse ord og bare seksten to-stavelse ord. I form av rytmiske ordningen og form, men diktet er overraskende kompleks. Diktet består av fire stanzas, hver med fire understreket stavelsene i iambic måleren. Innen en enkelt stanza, første, andre,Og fjerde linjer rhyme (for eksempel, "vet du", "men" og "snø" av den første stanza), mens den tredje linjen rhymes med det første, andre, og fjerde linjer av følgende stanza (for eksempel "her" av den første stanza rhymes med "snodig", "nær" og "år" av andre stanza).
ett av Frost's mest berømte verker, dette diktet er ofte utropt som et eksempel på livet hans arbeid.Som sådan, diktet er ofte analysert til minutter detalj, langt utover hva Frost selv ment for kort og enkelt stykke. I referanse til analyser av arbeidet, Frost sa en gang at han var lei av de "trykker den for mer enn det bør være trykket for. Det betyr nok uten det blir trykket ned…jeg ikke si at noen bør ikke trykk på det, men jeg vil ikke det."
Diktet ble inspirert av en spesielt vanskelig vinter i New Hampshire når Frost ble returnerte hjem etter en mislykket tur på markedet. Innser at han ikke har nok til å kjøpe julegaver for hans barn, Frost ble overveldet med depresjon og stoppet hesten hans på en bøy i vei for å rope. Etter et par minutter, hesten rystet bjeller på sitt ledningsnett,Og Frost var lørdag nok til å fortsette hjemme.
fortelleren i diktet ser ikke ut til å lide av det samme økonomiske og følelsesmessige byrder som Frost gjorde, men det er likevel en overveldende følelse av fortelleren er uunngåelig ansvar. Han foretrekker å se på snøen som faller i skogen, selv med sin hest er utålmodighet, men han har "lover å holde," forpliktelser som han ikke kan ignorere selv hvis han vil. Det er uklart hva disse spesifikke forpliktelser er, men Frost ikke foreslå at fortelleren er spesielt tiltrukket av woods fordi det er "ikke et gårdshus nær." Han er i stand til å nyte komplett isolering.
Frost's beslutning om å gjenta den siste linjen kan leses på flere måter. På én hånd,Det representer ideen om at fortelleren har ansvar som han er motvillige til å oppfylle. Repetisjonstiden fungerer som en påminnelse, selv et mantra, til fortelleren, som om han vil til slutt velger å bo i skogen med mindre han tvinger seg selv til å huske sitt ansvar. På den annen side, de gjentatte linje kan være et signal som forteller er sakte sovner.Innenfor denne tolkningen, diktet kunne ende med fortelleren er død, kanskje som et resultat av hypotermi fra opphold i den frosne woods for lenge.
fortelleren's "lover å holde" kan også ses som en referanse til tradisjonell amerikansk plikter for en bonde i New England. I en tid og et sted hvor hardt arbeid er verdsatt over alle ting,Det handler om å se på snøen faller i skogen kan bli sett på som en spesielt trivial nytelse. Selv fortelleren er oppmerksom på at hans oppførsel er ikke riktig: han prosjekter hans insecurities på hesten hans ved å skrive inn at selv et arbeid med dyr vil "tror det snodig."